Kritikk og kriser i velferdsstaten

Velferdsstaten står ovenfor en rekke utfordringer blant annet knyttet til finansiering av ordningene og utviklingen i befolkningssammensetningen. Både høyre og venstre gir fra begge sider kritikk til velferdsstaten. Politikerne strides om hvordan den egentlig skal styres, og om den egentlig er veien til individuell frihet eller hinder den.

Kritikk fra høyresiden:
Høyre vil avskaffe velferdsstaten fordi de mener den er unødvendig og uønsket. Kritikken kan samles i fire kategorier, moral, ideologi, byråkrati og økonomi.

• Moral: Uverdig trengende, trygdesnyltere, goder som ikke rekker fram til de som trenger det mest, fratar individet det moralske ansvar for eget liv og helse,


• Ideologi: Den norske velferdsstaten er så omfattende at den har sterke tvangspregende elementer, fratar individet å disponere sine egne inntekter, for lite konkurranse i næringslivet fører til at kvaliteten på produkter vil bli bedre.


• Byråkrati: Velferdsbyråkratiet er tungrodd, inneffektivt og umenneskelig. Høyre vil fremme de private sektorene, noe de mener er mer effektive og yter mer. Den private sektoren er også preget av byråkrati, men ikke i en like stor grad.

Et godt eksempel på byråkrati i den offentlige sektoren som fungerer dårlig kan være NAV. NAV er en enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. NAV er en sammenslåing av Aetat og Trygdeeetaten og ble opprettet i 2006. Meningen var at NAV skulle samle kommunens sosiale tjenester på et område slik at innbyggerne kan få en bedre og mer effektiv hjelp. Slik ble det ikke. NAV har blitt kritisert helt fra starten av for å ikke jobbe effektivt som forventet og køene har blitt lange. Folk er leie av å vente og forventer at staten og kommunen snart skal gi de et apparat som kan dekke deres behov på en mer effektiv måte enn det NAV til nå har gjort.

Krisen i NAV er langt fra over

Kritikk fra venstresiden:

• Den marxistiske kritikken tar utgangspunkt i at velferdsstaten er en måte å redde kapitalismen på. Det er en ordning i samfunnet som har de samme økonomiske forholdene som det kapitalistiske systemet. Venstre siden mener også at velferdsstaten kan bli en hvilepute for de som ikke har lyst til å jobbe, men fortsatt vil leve bra.


• Den sosialdemokratiske kritikken går ut på at velferdsstaten ikke er omfattende og god nok til å sikre tilstrekkelig omfordeling. De mener at skattepengene som kreves inn aldri når de som faktisk trenger det.

Norge, et av de beste landene i verden å bo i?

Forfatteren og skribenten Per Arne Dahl uttalte en gang "Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?" 

Norge ligger på topp fem listen over FN sin liste om de beste landene å bo i. Nordmenn har flere penger i omsetting enn mange andre land i europa, og den gjennomsnittslige nordmann tjener mer enn andre europeere. Den skandiaviske velferdsmodellen som vi følger fører til at hele befolkningen er trygget en utdanning, jobb og pensjon. Dette er muligheter som andre land ikke har sett maken til. Burde ikke dette være godt nok?

Statens statistiske sentralbyrå melder om at åtte av ti nordmenn har vært plaget av psykiske symptomer i en 14 dagers perode, og en av ti sliter med flere symptomer over lengere tid. Det er vanskelig og si om det er en økning eller om det er en synliggjøring av problemet. Det vi kan si for sikkert er at mange nordmenn har dårlig psykisk helse selv om vi er av de landene i verden som har de beste forutsettningene for å lykkes her i livet. Det viser seg allikevel at vi ikke har det så bra som vi kanskje skulle ha trodd. 

Norge på FNs topp fem liste

SSB om nordmenns psykiske helse

~Hvordan drives den norske velferdsstaten~

Den norske velferdsstaten har mange ordninger som skal sikre en økonomisk trygghet for folket. For at politikerne skal kunne tilby innbyggerne tjenester og goder trenger de en god økonomi for å finansiere denne bruken. Penger gror ikke på trær, men må innhentes fra både befolkning og statens egne inntekter. Disse pengene skal igjen forvaltes til det beste for folket.

Finansieringen av staten skjer i mange forskjellige former av inntekter og avgifter, det er viktig at staten ikke bare får penger fra et område, dette ville vært farlig om det da ville skjedd noe med denne inntekten. Det er tryggere for staten å finansiere ved hjelp av flere skatter og inntekter enn bare en eller to.

• Inntektsskatt: alle som får utbetalt lønn eller trygdepenger må betale skatter til staten. Skatten øker jo høyere andel du tjener.
  
• Kapitalskatt: kapitalinntekter fra aksjer blir skattlagt
  
• Avgifter(Indirekte skatt): avgifter på varer og tjenester
  
• Arbeidsgiveravgiften: Arbeidsgiveren betaler en prosent av de ansattes inntekt
  
• Folketrygdavgiften: avgift som legges på brutto arbeidsinntekt
  
• Inntekter som staten har fra forretningsvirksomhet: penger fra norsk olje og gassproduksjon
  
• Egenandeler og gebyrer: ved lege og sykehusbesøk
  

Vi kan se her at staten finansieres mesteparten av sitt arbeid gjennom penger fra folket. Noen sier det er feil at staten skal ta penger fra folket for å så gi dem goder, hvorfor kan man ikke bare beholde pengene sine fra starten av? Et svar på dette kan være at staten vil at samfunnet skal være mest mulig homogent, der alle har like muligheter for å få et bra liv. For at dette skal være mulig må vi alle gi og ta, litt som vår venn Robin Hood som tar fra de rike for å så gi til de fattige.

Administreres. Velferdsstatens ordninger administreres og kontrolleres på statelig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er viktig at disse ordningene fordeles til dem som kan utføre oppgavene best. De lokale oppgavene er viktig at gis til noen som kjenner til samfunnet og utfordringene i det.

Styres politisk. Politikerne er de her i landet som sitter med jobben med å forvalte alle disse pengene som staten har fått inn fra folket. Dette skjer heller ikke bare på et plan, men på flere. Dette er fordi det er viktig at det offentlige ser på de sosiale forskjellene i landet og jobber utafra det. Ingen kommuner er helt like slik at de kan ha samme plan når det gjelder forvalting, for de har alle forskjellige behov som må dekkes.

Tre offentlighets nivåer:
Sentralt nivå: Staten, den står for lovgivningen, finansieringen og kontrollen innenfor velferdsstaten. Ved hjelp av maktfordelingsprinsippet er det ikke bare et ledd av staten som kan overstyre og bestemme alt, men alt blir kontrollert gjennom de ulike avdelingene. Lovgivende, utøvede og dømmende makt. Folket har stor innflytelse på regjering og stat gjennom stemmeretten sin. Alt i alt er det folket som bestemmer hvem de vil skal representere deres interesser på stortinget, og det er igjen her forvaltingen bestemmes, så selv om ikke folket bestemmer direkte hva deres penger skal gå til, har de en finger med i spillet.

Regionalt nivå: Fylkeskommunen, I Nore har vi 19 fylkeskommuner. Disse fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående opplæring.

Lokalt nivå: Kommunen, vi har 430 kommuner i Norge, de skal sørge for at lovvedtak oppfølges lokalt. De har mange oppgaver som gjelder:
-Barnehage
-Skole
-De sosiale tjenestene
-Barnevern
-Eldreomsorg

Den norske velferdsstaten finansieres, styres og administreres på mange forskjellige plan som omfatter en hel del mennesker. Folket betaler skatter og avgifter til staten, men får igjen pengene sine gjennom forskjellige goder, dette fører til at alle mennesker får like gode muligheter til å leve godt. Politikerne er valgt av folket til å forvalte pengene slik de syntes er mest gunstig. Dette skjer på forskjellige nivåer slik at lokalbefolkningens behov blir dekket på best mulig vis.

Truer finanskrisa velferdsstaten?

Den norske velferdsstaten bygger på et system som krever at flyten med penger mellom stat og innbyggere går jevnt og trutt, men med denne finanskrisen er den norske økonomien alt annet enn jevn. Stor arbeidsledighet betyr mange på trygd, noe som fører til at kabalen ikke vil gå like lett opp, pengene må jo komme fra et sted.

Artikkelen "Gi arbeid istedet for trygd" fra SA.no sier at mer enn 100.000 nordmenn vil bli arbeidsløse i løpet av året 2009. Hva kommer til å skje hvis alle disse skal gå på trygd. Staten vil få færre penger fra de ikke lengre eksisterende inntektende, og dette kommer til å tære på det vi kaller et godt fungerende velferdssystem.

Regjeringen må komme opp med en en løsning som kan få de arbeidsledige ut i jobb slik at økonomien blir mer stabil. Hvordan de vil gjøre dette er ikke klart.


-Gi arbeid istedet for trygd
http://www.sa.no/Innenriks/article4184647.ece

~Hvordan fungerer velferdsstaten~

Velferdsstaten er en europeisk oppfinnelse, og Norge har sin egen skandinaviske modell. Den norske modellen har blitt utviklet gjennom mange år med tanke om et samfunn basert på lik velferd for alle. En velferdsstat er et system hvor staten griper inn for å sikre innbyggernes velferd og skape større grad av sosial og økonomisk likhet. Dette skjer gjennom ulike pliktige avgifter som alle innbyggere er pålagt.
Velferdsstaten er basert på en sosialistisk ideologi hvor det er om å gjøre at alle i et samfunn skal kunne nytte av de samme godene uansett hva de tjener. Pliktige avgifter og lik tilgang til goder vil gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre, og folk flest i samfunnet vil ha den samme livskvaliteten.
For at en velferdsstat skal kunne fungere er det en rekke lover og prinsipper som er satt. Disse lovene reguleres etter hvordan samfunnet og markedene forandrer seg slik at de er best mulig tilpasset innbyggerne.

Universalitetsprinsippet går ut på at dette er en ordning som gjelder for alle innbyggere, og det er obligatorisk å gi bidrag som staten videre kan fordele. Det sier seg selv at staten ikke ville kunne fungert hvis noen velger å kjøre sitt eget løp.

Arbeidslinjeprinsippet sier de som har høyere inntekter får bedre pensjonsløsninger når de pensjoneres. Dette er fordi de bringer inn større beløp til staten og fortjener derfor å få litt mer igjen for arbeidsaktiviteten. Dette kan også være en gulrot for folket slik at de velger en lengre utdanning, for høyere kompetanse vil gi høyere inntekt, og igjen vil gi flere goder ved for eksempel en pensjon. Vil folk sluttet å jobbe uten dette arbeidslinjeprinsippet og bare snyltet på trygden? Det kan være fullt mulig at flere ville satset på en ”lettere” jobb siden alle får en del av kaka uansett. Det er kanskje noen av disse som arbeidslinjeprinsippet får på bedre tanker.

Likestillingsprinsippet gir både mann og kvinnen en viktig rolle i velferdsstaten. Vi har i Norge høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Når kvinnen også er i arbeid får familiene to inntekter, dette blir mer penger til staten, og mann og kvinne blir uavhengige av hverandre, og oppnår individuell frihet.

Noen av disse prinsippene mot sier hverandres budskap

Den norske velferdsstaten består av tre forskjellige sektorer:

Helsesektoren, det er lagt vekt på at denne sektoren skal være like tilgjengelig for alle. Staten har de siste årene overtatt mange sykehus for at de skal kunne redusere sykehus køene, og øke kapasiteten på sykehusene. Kommunal og primær helsetjenesten spiller en viktig rolle for en mulig pasient hvor de besøker kommunale institusjoner før selve sykehuset. Dette er institusjoner som helsestasjon, skolehelsesøster, legevakt og hjemmesykepleie. Dette gir syke en mulighet til å få lett kontakt med fagpersoner nærme der de bor eller jobber uten at det koster altfor mye, og uten at sykehuset blir overfylt uten at det er nødvendig.

Trygdesektoren finansieres ved at det trekkes et beløp fra inntekter til arbeidere, disse pengene overføres til statsbudsjettet slik at staten videre kan forvilge disse pengene gjennom ulike trygdeordninger som sikrer folket når visse situasjoner oppstår slik at de ikke lengre får sin faste inntekt. Dette er tilfeller som ved svangerskap, sykdom, legemsfeil, arbeidsledighet osv.

Sosialsektoren synliggjør, gjennom sosialtjenesteloven, at kommunen har en forpliktelse til å legge vekt på det forebyggende delen av det sosiale arbeidet. Kommunen styrer selv disse tjenestene og har i oppgave i å tilby det beste for den enkelte når det gjelder disse tjenestene.

Viktige lover i velferdsstaten:

Folketrygdloven sier at alle med inntekt skal betale folkeavgifter til staten som de vil senere nyte av i ulike tiltak. Den stiller også krav om at folk skal være minst i arbeid i 40 år for å kunne få full pensjon.

Sosialtjenesteloven, målet med denne loven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forbygge sosiale problemer. Den innerholder også at å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv, meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Velferdsstaten I Norge er tatt ut fra den skandinaviske modellen, og bygger på utallige prinsipper og lover som er formet de siste hundre årene samtidig som det norske samfunnet har endret seg fra å være en liten nasjon til en av verdens rikeste. Disse prinsippene og lovene er med på å regulere hvordan flyten av penger fra folk til stat og tilbake til folk skal fungere slik at det blir best mulig. Staten tilbyr folket trygd, helsetjenester og utdanning fra dag en her i Norge uansett hvem du er og hva du tjener, tilbake er folket pliktet til å betale avgifter og prosenter av inntekt. Disse pengene bevilger staten på best mulig måte. Staten i Norge tar ansvar for at alle skal få ha de samme mulighetene og følger befolkningen fra vugge til grav