~Hvordan drives den norske velferdsstaten~

Den norske velferdsstaten har mange ordninger som skal sikre en økonomisk trygghet for folket. For at politikerne skal kunne tilby innbyggerne tjenester og goder trenger de en god økonomi for å finansiere denne bruken. Penger gror ikke på trær, men må innhentes fra både befolkning og statens egne inntekter. Disse pengene skal igjen forvaltes til det beste for folket.

Finansieringen av staten skjer i mange forskjellige former av inntekter og avgifter, det er viktig at staten ikke bare får penger fra et område, dette ville vært farlig om det da ville skjedd noe med denne inntekten. Det er tryggere for staten å finansiere ved hjelp av flere skatter og inntekter enn bare en eller to.

• Inntektsskatt: alle som får utbetalt lønn eller trygdepenger må betale skatter til staten. Skatten øker jo høyere andel du tjener.
  
• Kapitalskatt: kapitalinntekter fra aksjer blir skattlagt
  
• Avgifter(Indirekte skatt): avgifter på varer og tjenester
  
• Arbeidsgiveravgiften: Arbeidsgiveren betaler en prosent av de ansattes inntekt
  
• Folketrygdavgiften: avgift som legges på brutto arbeidsinntekt
  
• Inntekter som staten har fra forretningsvirksomhet: penger fra norsk olje og gassproduksjon
  
• Egenandeler og gebyrer: ved lege og sykehusbesøk
  

Vi kan se her at staten finansieres mesteparten av sitt arbeid gjennom penger fra folket. Noen sier det er feil at staten skal ta penger fra folket for å så gi dem goder, hvorfor kan man ikke bare beholde pengene sine fra starten av? Et svar på dette kan være at staten vil at samfunnet skal være mest mulig homogent, der alle har like muligheter for å få et bra liv. For at dette skal være mulig må vi alle gi og ta, litt som vår venn Robin Hood som tar fra de rike for å så gi til de fattige.

Administreres. Velferdsstatens ordninger administreres og kontrolleres på statelig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er viktig at disse ordningene fordeles til dem som kan utføre oppgavene best. De lokale oppgavene er viktig at gis til noen som kjenner til samfunnet og utfordringene i det.

Styres politisk. Politikerne er de her i landet som sitter med jobben med å forvalte alle disse pengene som staten har fått inn fra folket. Dette skjer heller ikke bare på et plan, men på flere. Dette er fordi det er viktig at det offentlige ser på de sosiale forskjellene i landet og jobber utafra det. Ingen kommuner er helt like slik at de kan ha samme plan når det gjelder forvalting, for de har alle forskjellige behov som må dekkes.

Tre offentlighets nivåer:
Sentralt nivå: Staten, den står for lovgivningen, finansieringen og kontrollen innenfor velferdsstaten. Ved hjelp av maktfordelingsprinsippet er det ikke bare et ledd av staten som kan overstyre og bestemme alt, men alt blir kontrollert gjennom de ulike avdelingene. Lovgivende, utøvede og dømmende makt. Folket har stor innflytelse på regjering og stat gjennom stemmeretten sin. Alt i alt er det folket som bestemmer hvem de vil skal representere deres interesser på stortinget, og det er igjen her forvaltingen bestemmes, så selv om ikke folket bestemmer direkte hva deres penger skal gå til, har de en finger med i spillet.

Regionalt nivå: Fylkeskommunen, I Nore har vi 19 fylkeskommuner. Disse fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående opplæring.

Lokalt nivå: Kommunen, vi har 430 kommuner i Norge, de skal sørge for at lovvedtak oppfølges lokalt. De har mange oppgaver som gjelder:
-Barnehage
-Skole
-De sosiale tjenestene
-Barnevern
-Eldreomsorg

Den norske velferdsstaten finansieres, styres og administreres på mange forskjellige plan som omfatter en hel del mennesker. Folket betaler skatter og avgifter til staten, men får igjen pengene sine gjennom forskjellige goder, dette fører til at alle mennesker får like gode muligheter til å leve godt. Politikerne er valgt av folket til å forvalte pengene slik de syntes er mest gunstig. Dette skjer på forskjellige nivåer slik at lokalbefolkningens behov blir dekket på best mulig vis.