~Hvordan fungerer velferdsstaten~

Velferdsstaten er en europeisk oppfinnelse, og Norge har sin egen skandinaviske modell. Den norske modellen har blitt utviklet gjennom mange år med tanke om et samfunn basert på lik velferd for alle. En velferdsstat er et system hvor staten griper inn for å sikre innbyggernes velferd og skape større grad av sosial og økonomisk likhet. Dette skjer gjennom ulike pliktige avgifter som alle innbyggere er pålagt.
Velferdsstaten er basert på en sosialistisk ideologi hvor det er om å gjøre at alle i et samfunn skal kunne nytte av de samme godene uansett hva de tjener. Pliktige avgifter og lik tilgang til goder vil gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre, og folk flest i samfunnet vil ha den samme livskvaliteten.
For at en velferdsstat skal kunne fungere er det en rekke lover og prinsipper som er satt. Disse lovene reguleres etter hvordan samfunnet og markedene forandrer seg slik at de er best mulig tilpasset innbyggerne.

Universalitetsprinsippet går ut på at dette er en ordning som gjelder for alle innbyggere, og det er obligatorisk å gi bidrag som staten videre kan fordele. Det sier seg selv at staten ikke ville kunne fungert hvis noen velger å kjøre sitt eget løp.

Arbeidslinjeprinsippet sier de som har høyere inntekter får bedre pensjonsløsninger når de pensjoneres. Dette er fordi de bringer inn større beløp til staten og fortjener derfor å få litt mer igjen for arbeidsaktiviteten. Dette kan også være en gulrot for folket slik at de velger en lengre utdanning, for høyere kompetanse vil gi høyere inntekt, og igjen vil gi flere goder ved for eksempel en pensjon. Vil folk sluttet å jobbe uten dette arbeidslinjeprinsippet og bare snyltet på trygden? Det kan være fullt mulig at flere ville satset på en ”lettere” jobb siden alle får en del av kaka uansett. Det er kanskje noen av disse som arbeidslinjeprinsippet får på bedre tanker.

Likestillingsprinsippet gir både mann og kvinnen en viktig rolle i velferdsstaten. Vi har i Norge høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Når kvinnen også er i arbeid får familiene to inntekter, dette blir mer penger til staten, og mann og kvinne blir uavhengige av hverandre, og oppnår individuell frihet.

Noen av disse prinsippene mot sier hverandres budskap

Den norske velferdsstaten består av tre forskjellige sektorer:

Helsesektoren, det er lagt vekt på at denne sektoren skal være like tilgjengelig for alle. Staten har de siste årene overtatt mange sykehus for at de skal kunne redusere sykehus køene, og øke kapasiteten på sykehusene. Kommunal og primær helsetjenesten spiller en viktig rolle for en mulig pasient hvor de besøker kommunale institusjoner før selve sykehuset. Dette er institusjoner som helsestasjon, skolehelsesøster, legevakt og hjemmesykepleie. Dette gir syke en mulighet til å få lett kontakt med fagpersoner nærme der de bor eller jobber uten at det koster altfor mye, og uten at sykehuset blir overfylt uten at det er nødvendig.

Trygdesektoren finansieres ved at det trekkes et beløp fra inntekter til arbeidere, disse pengene overføres til statsbudsjettet slik at staten videre kan forvilge disse pengene gjennom ulike trygdeordninger som sikrer folket når visse situasjoner oppstår slik at de ikke lengre får sin faste inntekt. Dette er tilfeller som ved svangerskap, sykdom, legemsfeil, arbeidsledighet osv.

Sosialsektoren synliggjør, gjennom sosialtjenesteloven, at kommunen har en forpliktelse til å legge vekt på det forebyggende delen av det sosiale arbeidet. Kommunen styrer selv disse tjenestene og har i oppgave i å tilby det beste for den enkelte når det gjelder disse tjenestene.

Viktige lover i velferdsstaten:

Folketrygdloven sier at alle med inntekt skal betale folkeavgifter til staten som de vil senere nyte av i ulike tiltak. Den stiller også krav om at folk skal være minst i arbeid i 40 år for å kunne få full pensjon.

Sosialtjenesteloven, målet med denne loven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forbygge sosiale problemer. Den innerholder også at å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv, meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Velferdsstaten I Norge er tatt ut fra den skandinaviske modellen, og bygger på utallige prinsipper og lover som er formet de siste hundre årene samtidig som det norske samfunnet har endret seg fra å være en liten nasjon til en av verdens rikeste. Disse prinsippene og lovene er med på å regulere hvordan flyten av penger fra folk til stat og tilbake til folk skal fungere slik at det blir best mulig. Staten tilbyr folket trygd, helsetjenester og utdanning fra dag en her i Norge uansett hvem du er og hva du tjener, tilbake er folket pliktet til å betale avgifter og prosenter av inntekt. Disse pengene bevilger staten på best mulig måte. Staten i Norge tar ansvar for at alle skal få ha de samme mulighetene og følger befolkningen fra vugge til grav