Kritikk og kriser i velferdsstaten

Velferdsstaten står ovenfor en rekke utfordringer blant annet knyttet til finansiering av ordningene og utviklingen i befolkningssammensetningen. Både høyre og venstre gir fra begge sider kritikk til velferdsstaten. Politikerne strides om hvordan den egentlig skal styres, og om den egentlig er veien til individuell frihet eller hinder den.

Kritikk fra høyresiden:
Høyre vil avskaffe velferdsstaten fordi de mener den er unødvendig og uønsket. Kritikken kan samles i fire kategorier, moral, ideologi, byråkrati og økonomi.

• Moral: Uverdig trengende, trygdesnyltere, goder som ikke rekker fram til de som trenger det mest, fratar individet det moralske ansvar for eget liv og helse,


• Ideologi: Den norske velferdsstaten er så omfattende at den har sterke tvangspregende elementer, fratar individet å disponere sine egne inntekter, for lite konkurranse i næringslivet fører til at kvaliteten på produkter vil bli bedre.


• Byråkrati: Velferdsbyråkratiet er tungrodd, inneffektivt og umenneskelig. Høyre vil fremme de private sektorene, noe de mener er mer effektive og yter mer. Den private sektoren er også preget av byråkrati, men ikke i en like stor grad.

Et godt eksempel på byråkrati i den offentlige sektoren som fungerer dårlig kan være NAV. NAV er en enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. NAV er en sammenslåing av Aetat og Trygdeeetaten og ble opprettet i 2006. Meningen var at NAV skulle samle kommunens sosiale tjenester på et område slik at innbyggerne kan få en bedre og mer effektiv hjelp. Slik ble det ikke. NAV har blitt kritisert helt fra starten av for å ikke jobbe effektivt som forventet og køene har blitt lange. Folk er leie av å vente og forventer at staten og kommunen snart skal gi de et apparat som kan dekke deres behov på en mer effektiv måte enn det NAV til nå har gjort.

Krisen i NAV er langt fra over

Kritikk fra venstresiden:

• Den marxistiske kritikken tar utgangspunkt i at velferdsstaten er en måte å redde kapitalismen på. Det er en ordning i samfunnet som har de samme økonomiske forholdene som det kapitalistiske systemet. Venstre siden mener også at velferdsstaten kan bli en hvilepute for de som ikke har lyst til å jobbe, men fortsatt vil leve bra.


• Den sosialdemokratiske kritikken går ut på at velferdsstaten ikke er omfattende og god nok til å sikre tilstrekkelig omfordeling. De mener at skattepengene som kreves inn aldri når de som faktisk trenger det.